Litt opp og litt ned

Det er ikke bare enkelt å plutselig bli foreldre når man befinner seg på den andre siden av jordkloden, alt foregår på et språk man ikke akkurat snakker flytende  (skjønt det kunne vært mye verre - heldigvis er vi i et land der vi iallfall snakker noe av språket og forstår mye) og man skal prøve å formidle til en liten tass at det er vi som er mamma og pappa. Den første dagen var det bare smil og latter å få fra Sebastian, nå kan det synes som virkeligheten har begynt å synke inn hos ham og humøret er mer vekslende. Han viser en klar preferanse for Eric, spesielt når han er sliten og trøtt. Det kom i løpet av dagen i går, og toppet seg på kvelden da han overhodet ikke ville akseptere at Eric gikk ut av syne. Vi hadde vært på et kjøpesenter for å handle inn litt klær og leker til Sebastian og alt gikk fint, inntil like før vi skulle dra hjem. Eric skulle ta ut penger i en minibank, og jeg skulle passe på Sebastian. Han vred seg løs fra meg og satte seg på gulvet mens han illskrek - så hurra, tantrums på kjøpesenter, da har vi fått testet ut det også! Sebastian var sliten, vi var slitne, og mens tårene hans sprutet så presset de godt på hos iallfall en av oss også... Heldigvis gikk leggingen mye bedre i går, og han var i drømmeland kl 20:30. Mammaen sovnet litt etter kl 21, pappaen noe senere - og alle tre sov tungt til klokken var 06:45. Fantastisk!!! Vi vet ikke om vi tør å håpe at det kan vare, men det gjorde underverker.

Generelt presser tårene på flere ganger om dagen, vekselsvis av glede, frustrasjon og ren overveldethet. Det er nydelig når Sebastian løper inn i armene til Eric eller smiler stort og ler av noe morsomt jeg gjør (frivillig eller ei), og sårt når han hylende løper og banker på døren til badet fordi Eric har tatt seg den friheten å gå på do. Det er helt naturlig og forventbart at han knytter seg til en av oss først, men det er tøft å stå midt oppe i det. Det kommer til å gå seg til, vi må bare ta tiden til hjelp og sørge for at vi bytter på å skifte, mate og leke. Det er heller ikke snakk om at han ikke vil ha noe med meg å gjøre, men akkurat nå er det bare Eric som duger når han trenger trøst og trygghet. 

Vi prøver så godt vi kan å holde på de rutinene vi har fått fra fosterfamilien, men de sprekker stadig. Per nå ligger vi omtrent halvannen time etter skjema, så vi får bare håpe han tilgir det og at det går greit resten av dagen. 

I ettermiddag skal vi være litt sammen med Heidi og hennes to døtre, jeg tror Sebastian vil ha godt av en "playdate". Det var snakk om et glass vin til mor og far også, Heidi vet akkurat hva som trengs! :)