Sunday at Gwen´s & en utenomjordisk opplevelse

En ny dag går mot slutten her i Pereira, og vi teller 5 dager siden vi kom tilbake fra Cartagena. I morgen er det 10 dager siden saken vår ble akseptert av domstolen, og den skal visstnok være ferdigbehandlet. Advokaten vår venter imidlertid fremdeles på dommen, og inntil den kommer må vi bare smøre oss med tålmodighet og vente på nærmere beskjed. Er det noe vi adoptanter er rimelig gode på etterhvert, så er det å vente... samtidig er det alltids litt tøffere å vente nå som vi vet at hjemreisen nærmer seg. Heldigvis har vi ting å fylle dagene med, og takket være Heidi treffer vi stadig hyggelige mennesker å tilbringe tid sammen med. I går var vi invitert hjem til Gwen, som den oppmerksomme leser kanskje husker at vi traff på gården til Cesars (Heidis mann) familie før vi reiste til Cartagena. En fantastisk hyggelig og sprudlende irsk dame med to barn og et helt utrolig flott hus i nærheten av nevnte gård, rundt 20 minutters kjøring fra hotellet. For et sted!! I følge Cesar kan man få kloa i noe lignende for rundt 1,2 millioner norske kroner, og det er jo nesten dumt å la være... digert, topp moderne hus med kjempestor hage og svømmebasseng - vi tilbragte hele dagen der med Heidi og familien, Gwen og et vennepar til, Adriana og Hugo, som i likhet med resten av gjengen bare var supre. Både vi og Sebastian storkoste oss. Dersom vi fremdeles er her på torsdag, er vi invitert på pølsefest hos Adriana og Hugo. Vi får se om vi har kommet oss videre til Bogotá innen da, eller om vi fremdeles venter på beskjed.

Ellers går det bra med Leppa, han fortjener for så vidt ikke kallenavnet lenger. Nå kan han til og med plystre. Vi var hos legen igjen i dag for å ta ut det vi begge trodde var et lite plastrør av noe slag som var operert inn i leppen, men som viste seg å være en lang sak som ville vært "Alien" verdig. Urgh... Stakkars Eric kjente det nappe langt oppe i hårfestet da legen dro ut... hva det nå var... og var temmelig blek om nebbet. Men, han tok det som en mann, og etterpå var leppa så å si normal igjen. Hurra!! :)

Det ble en lang dag inne i byen i dag, og Sebastian var sliten da vi skulle hjem. Han sovnet i taxien, men var likevel blid som en sol da han våknet, og spiste en rekordstor middag. Vi er dypt imponerte. Nå sover Sebsters trygt, mens mor blogger og drikker rødvin, og far ser film på iPad´en. Og sånn går no dagan...